Sooool

Helg nr. 3 er ferdig. og den har vaert preget av sol, sol, sol, litt bowling, litt kino og den russiske mafia (i alle fall noe lignende).

fradg var det 1.mai og fullt opplegg i Narva by. Goey aa se at det ogsaa her kan naerme seg et myldrende folkeliv. Blant annet var det to damer uten sangstemme som sang svaert saa entusiastisk paa en eller annen russisk 1.mai-sang. Artig.
Ettermiddagen gikk med til soling bak blokka, ost og vin. Digg. det er skikkelig varmt her. Men det viser seg at enten saa har befolkningen her en helt annen termostat enn oss, ellers saa er det bare veldig glad i vinterklaerne sine. Noe jeg paa ingen maate er.





Loerdag ble en godt anvendt dag. Formiddagen gikk med til soling paa fortauet utenfor den lokale matbutikken, og skolearbeid.
det var paa dette fortauet jeg og Ronny hadde et meget interessant moete med en gjeng noe lugubre gutter. En manglet noen fortenner, en annen hadde brekt nese, og alle 5 hadde smaasaar paa hendene. Jeg var ganske saa uinteressant, men de var veldig ivrige paa aa faa med seg Ronny til aa vedde penger paa poker eller biljard med de. Og vi laerte at den beste maaten aa motstaa overtalelser paa er aa ikke skjoenne spraaket. Det endte opp med at Ronny spilte en saers passiv runde (han holdt i kortene, en annen la ut for ham) av et russisk kortspill. Foer vi takket for oss og tuslet vekk. Mennene var ganske store, ganske fulle og ganske paagaaende. Jeg kjenner at den russiske mafiaen ikke er noe for meg.

Loerdagskvelden gikk med til pizza, bowling og kino. Teksta paa russisk og estisk, men med engelsk tale, heldigvis. Som dere ser har jeg en saeregen stil naar det gjelder bowling. Den er kanskje ikke optimal, men den er i alle fall noe for seg selv.



soendag tok vi bussen ut til Narva Joesuu. Der solte vi oss til vi ble brent hele gjengen. Og jeg fikk proevd kjolen min og vasset for foerste gang denne sesongen. Litt kjoelig, men i mest bare deilig.





Magnill osm venter paa bussen til Narva Jesuu. Paa feil side av veien. Men det var ikke hennes skyld!








I dag har vi undervist paa jobb. Om holdninger og kommunikasjon til doende pasienter. Det var spennende. Det mest spennende var reaksjonene etterpaa. Vaar presentasjon basert paa tid og kommunikasjon med en doende pasient, til et publikum som har ansvar for ca 17 pasienter hver. Da er det ikke lett aa sitte hos en pasient, lytte og vaere til stede. Men er det likevel mulig aa gjoere noe annerledes? kan man ta i pasienten paa en annen maate, kan man snakke paa en annen maate, kan man skjerme pasienten paa en annen maate? Det er vanskelig aa gjoere det til en diskusjon, og ikke kritikk, hverken den ene eller andre veien. Noen av sykepleierne her mente at for dem var doeden toeffere. Den gikk mer inn paa dem enn paa oss og derfor var det vanskeligere for dem aa vaere til stede. jeg synes saant er vanskelig aa maale, og vanskelig aa uttale seg om. Men det ble et tema og det ble reaksjoner. Og det er vel kanskje det som trengs om holdninger skal endres, eller bevisstgjoeres?!