spraakforvirring

Ranveig hilste paa fruen i huset vi bor i. Hun presenterte seg som Tamara (fruen, ikke Ranveig). ranveig trodde derimot at hun sa: god dag.
Tidligere paa dagen hadde Ranveig laert aa si: god morgen. Saa for aa finne ut om hun hadde skjoent riktig anngaaende Tamara pekte hun paa klokken sin. Foerst paa klokken ni om morgenen og sa :spasiba, saa pa ettermiddagen og sa:Tamara. damen skjoente ingenting. For Spasiba betyr takk, og ikke god morgen. Ranveig husket nemlig feil. Det var sikkert litt rart for fruen da den norske studenten kom bort til henne og pakte paa klokken og sa: takk, Tamara.

Jeg derimot drev og fortalte en dame at det var vind i gangen, mens jeg mente aa si det var et vindu der. damen ble forskrekket og tok paa seg jakken. Det vil jo bli kaldt uten jakke paa naar det blaaser i gangen!