Å leve livet langsomt

Jeg leser en bok om å leve livet langsomt.
Jeg tror jeg trenger den.
Jeg tror jeg trenger å øve meg.

Det er så mye jeg gjerne skulle gjort. Så mange jeg gjerne skulle sett.
Det rekker jeg jo ikke om jeg skal leve langsomt.
Men når jeg gjør så mye at jeg nesten ikke husker hva jeg gjorde da jeg stod opp
når jeg prøver å tenke etter når jeg legger meg.
Er det en bra ting.
Kanskje jeg skulle gjort én ting om dagen.

I dag har jeg (etter å ha hatt 4 ulike avtaler)
sittet alene på rommet mitt.
Hørt på musikk.
Ikke gjort så mye annet.
Og det har vært veldig deilig.
En dag snart skal jeg sitte på rommet mitt.
uten å høre på musikk.
Og ikke gjøre så mye annet.
Gradvis lærer jeg meg å leve livet langsomt.
Være der jeg er.
uten å tenke på alle stedene jeg burde vært.


I helgen har jeg levd livet langsomt i høyt tempo.
Bakpå en motorsykkelen til denne kjekke, unge mannen.






Og spist kylling på Nesoddtangen,
Det var herlig.




Jeg har lært at motorsyklister hilser på hverandre. Kjekt.
De hilser ikke på folk som kjører moped.
Jeg har fått bekreftet min farmors utsagn om at jeg er spiss i rompa.
Den er ikke så god å sitte på uten å skifte stilling ganske ofte.
Men det er i grunn bare meg det går utover.
Det går greit.