I dugnadens ånd.

Lørdag var det dugnad i borettslaget til Christian.
Det var mennesker i utslitte bimullsgensre,
joggebukser, turbukser, utslitte dongeribukser.

Det var vindstille og varmt.
Jeg og Christian skulle fordele jord utover en plass som trengte jord.
Christian spadde, jeg raket. Eller rev, eller, det man gjør når man bruker rive.
Alle var i godt humør.
Vi brukte kroppen vår til noe konstruktivt.
Og vi kjente det.
I armer og rygg.
Det var kjekt.
Sammen gjorde vi gården finere.

Jeg har ikke tenkt så mye over dugnader før.
Ikke i positiv forstand i alle fall.
Men det er kjekt.
Jeg smilte og lo.
Og det gjorde alle rundt meg også.
Det var godt å kjenne på kroppen at jeg jobbet.
Det var kjekt å gjøre noe sammen.

Og så vant Christian en vinflaske.
Hurra.

Dugnad altså.
Om du får muligheten, ta deg en tur. Har ikke gården din det, så kanskje det finnes en hos naboen.