Nedskjaeringer og finanskrise
Paa sykehuset her i Narva har de maanedsbudsjett. Hver maaned faar de nye retningslinjer for bruk av midler. Detter er fordi oekonomien i landet svinger i takt med svingningene ellers i verden.
I kommende maaned, altsaa mai maaned, kuttes tilskuddet til sykehuset med 25%. Det er MYE. 1/4 av nesten ingenting. Da blir det ikke mye igjen. Vi har faat beskjed om ikke aa bruke noe saerlig plastposer. Og til saarstell i dag gjorde en bleie og et bind nyttetn til en Eksopad, altsaa en absorberende bandasje. Man tager det man haver.
Det er rart naar jeg innser hvor store forskjellene er til hjemme. Jeg har ikke tenkt saa mye over foer naa hvor lite penger de har og rutte med her.
Det serveres aldri kaffe, kaker eller kjeks. Det er ikke mulig for pasientene aa faa mat utenom maaltidene om ikke paaroerende har det med.
Til saarstell brukes borsyre som var vanlig aa bruke i Norge paa 50- og 60-tallet.
Kreft blir oppdaget sent. Vi har en pasient med et bryst som rett og slett bare er kreft. Det er stort som en fotball og tungt som stein, bokstavelig talt.
Mye er interessant, mye er utfordrende aa se. Vi har med litt penger hjemmefra, og det monner faktisk en del. Kanskje ikke paa det medisinske, men i alle fall paa velvaere. I gaar kjoepte jeg 40 tannboerster (hele lageret til Rimi av rimelige tannboerster) og en haug med tannkremtuber. Saa i dag satt Faina, vaar demente prinsesse, og pusset sine to tenner, svaert saa fornoeyd. Hun presiserte foerst at hun har flere tenner hjemme altsaa...
Holdninger er ogsaa annerledes. Da jeg og tolken satt med Faina ute paa gangen i dag og snakket om mannen og barna hennes, kom legen forbi. Hun stoppet opp og sa til oss: Ikke hoer paa henne. Hun prater bare tull. Det er ikke noe aa bruke tid paa.
Faina ble litt opproert. Men etter 2 minutter var hun inne i et foredrag om hvordan hun saa paa insekter paa spritglass da hun studerte biologi. Av og til er det vaert aa takke for demens og daarlig hukommelse!
I kommende maaned, altsaa mai maaned, kuttes tilskuddet til sykehuset med 25%. Det er MYE. 1/4 av nesten ingenting. Da blir det ikke mye igjen. Vi har faat beskjed om ikke aa bruke noe saerlig plastposer. Og til saarstell i dag gjorde en bleie og et bind nyttetn til en Eksopad, altsaa en absorberende bandasje. Man tager det man haver.
Det er rart naar jeg innser hvor store forskjellene er til hjemme. Jeg har ikke tenkt saa mye over foer naa hvor lite penger de har og rutte med her.
Det serveres aldri kaffe, kaker eller kjeks. Det er ikke mulig for pasientene aa faa mat utenom maaltidene om ikke paaroerende har det med.
Til saarstell brukes borsyre som var vanlig aa bruke i Norge paa 50- og 60-tallet.
Kreft blir oppdaget sent. Vi har en pasient med et bryst som rett og slett bare er kreft. Det er stort som en fotball og tungt som stein, bokstavelig talt.
Mye er interessant, mye er utfordrende aa se. Vi har med litt penger hjemmefra, og det monner faktisk en del. Kanskje ikke paa det medisinske, men i alle fall paa velvaere. I gaar kjoepte jeg 40 tannboerster (hele lageret til Rimi av rimelige tannboerster) og en haug med tannkremtuber. Saa i dag satt Faina, vaar demente prinsesse, og pusset sine to tenner, svaert saa fornoeyd. Hun presiserte foerst at hun har flere tenner hjemme altsaa...
Holdninger er ogsaa annerledes. Da jeg og tolken satt med Faina ute paa gangen i dag og snakket om mannen og barna hennes, kom legen forbi. Hun stoppet opp og sa til oss: Ikke hoer paa henne. Hun prater bare tull. Det er ikke noe aa bruke tid paa.
Faina ble litt opproert. Men etter 2 minutter var hun inne i et foredrag om hvordan hun saa paa insekter paa spritglass da hun studerte biologi. Av og til er det vaert aa takke for demens og daarlig hukommelse!
posted by Anne Lene at 17:14
2 Comments:
Spennende å lese om hverdagen! Får mye å tenke på i kontrast til rike Norge der vi tar så altfor mye for gitt. Er nok kjempetøft å se alt man ikke rår over. Men jeg er sikker på at dere er med på å bety en AVGJØRENDE forskjell inn i enkeltmenneskers liv med den kjærlighet og omsorg dere viser.
"Alt det dere gjorde mot en av disse mine minste, det gjorde dere mot meg..."
enig med M.
:)
Post a Comment
<< Home