Helg og herlighet

Grensa til Russland



Et lekkert nybygg



Soendagstur



Russland



Paa vei ned fra klokketaarnet i kirka



Ortodoks kirke

Nå har vi kommet oss litt på pl ass. Helga gikk ganske så fort. Lørdag gikk med til soving og avslapping, før vi gikk ut på en lokal jazzklubb. Den så ut som en blanding av en norsk kinarestaurant med skjermbrett her og der, og danskebåten. Musikken var fint. Etterpå var vi ute og spilte biljard.

Søndag derimot var vi ute på tur for å se hvilke severdigheter Narva har å by på. Og det er faktisk ikke så verst. Det mest fascinerende er at man kan se Russland. Det er bare rett over en elv. Jeg har aldri vært SÅ nært verdens største land før.

Vi var dessuten innom to kirker. Og i den ene, den ortodokse fikk vi til og med komme opp i klokketårnet og forsøke å ringe med klokkene. Snille folk her i Narva.
I den samme kirka satt vi oss ned på en benk ved siden av en gammel dame. Etter hvert begynte hun å snakke til meg og Ronny. På herlig, flommende russisk. Og det tok ikke slutt med det første. Hun smilte og lo og gestikulerte. Jeg og Ronny gjorde det samme. Når hun lo, lo vi, når hun så bekymret ut så vi bekymrede ut. Jeg tror hun fortalte om livet sitt. Alle røverhistoriene hun aldri har turt å fortelle før. Bare så veldig synd at vi ikke forstod en døyt!

Ellers har praksisuka vår begynt for fult. I dag har pasientene fått dusj og massasje, smørte føtter og barbering (selv damene). Til gjengjeld fikk vi en påskake fra en nydelig dame, som ellers delte ut det hun hadde av boller og epler til de demente damene jeg og Ranveig hadde ansvar for i dag. Så vi fant boller og epler både i og under senga.

Damene på sykehuset er helt nydelige. Kanskje de sykepleierfaglige utfordringene ikke er så store (med unntak av kommunikasjonen vel og merke), men det er mange herlige mennesker her gitt!



Meg og Olga. Olga kan danse sittende som ingen andre.



ronny og Faina. Skoeyeren.



ranveig og Faina. Man faar aldri nok klemmer!