Hverdag
Nå er hvedagen her. Det er fint og kjipt på en gang.
Spenningen er litt borte. Alt er liksom ikke nytt lenger. Jeg har sluttet å si "det er så himla mye her" hver gang jeg går på Rimi, og jeg har slutta og spørre alle og en hver hva de heter og hvordan de har det. Jeg skjønner uansett ikke svaret på det siste.
Dagene etter jobb går i trening, data, bøker og henging. vi har 7 russiske kanaler på TV´en vår, men russisk er ikke akkurat. Så nå er den største gleden vår når vi oppdager en amerikans eller engelsk film på tv som ikke er dubba. Det er til gjengjeld en særs stor glede.
Men skal ikke klage over estisk og russisk tv. Her om dagen så vi estisk talentkonkurranse. Der var det blant annet med en gutt som kunne hoppe rundt på en arm i kanskje 2 minutter. Og en gammel mann med tre tenner som kunne svinge kammeraten sin i en slags huske som på den ene siden var festet i en stolpe, mens han på den andre siden holdt den oppe med tennene. Spesielt. Kanskje han kunne bruke en eventuell premie på å få seg noen flere tenner.
Sykehuset begynner å bli mer kjent territorium. Fler av de ansatte har faktisk begynt å smile til oss (det er ikke en selvfølge skjønner du), og vi får lov til å gjøre litt av hvert. Samtidig har noen behov for å demonstrere territorium og skifter på pasienter vi nettopp har dusjet og skiftet på, for å være sikre på at vi gjøre det ordentlig. Det er jo ikke sikkert vi pleier å skifte klær i Norge...
I dag har vi stelt to sår, som jeg ikke har maken til hjemme.
Og i går dusjet vi en dame som slo og spyttet, og da jeg gikk forbi henne i gangen etterpå spyttet hun etter meg. Det er visst ikke alle her som er like takknemlige for at vi har tid til å hjelpe rett som det er.
Men Narva er fint. De siste dagene har det stort sett vært rundt 20 grader ute. Herlig! For to uker siden var de rundt -4 og det var ikke så digg når alt av ull lå igjen hjemme.
Men nok om det. hverdagen er her. Og for å være ærlig synes jeg hverdag er en fin ting. Tid til å senke skuldrene og føle meg litt på riktig plass.
Spenningen er litt borte. Alt er liksom ikke nytt lenger. Jeg har sluttet å si "det er så himla mye her" hver gang jeg går på Rimi, og jeg har slutta og spørre alle og en hver hva de heter og hvordan de har det. Jeg skjønner uansett ikke svaret på det siste.
Dagene etter jobb går i trening, data, bøker og henging. vi har 7 russiske kanaler på TV´en vår, men russisk er ikke akkurat. Så nå er den største gleden vår når vi oppdager en amerikans eller engelsk film på tv som ikke er dubba. Det er til gjengjeld en særs stor glede.
Men skal ikke klage over estisk og russisk tv. Her om dagen så vi estisk talentkonkurranse. Der var det blant annet med en gutt som kunne hoppe rundt på en arm i kanskje 2 minutter. Og en gammel mann med tre tenner som kunne svinge kammeraten sin i en slags huske som på den ene siden var festet i en stolpe, mens han på den andre siden holdt den oppe med tennene. Spesielt. Kanskje han kunne bruke en eventuell premie på å få seg noen flere tenner.
Sykehuset begynner å bli mer kjent territorium. Fler av de ansatte har faktisk begynt å smile til oss (det er ikke en selvfølge skjønner du), og vi får lov til å gjøre litt av hvert. Samtidig har noen behov for å demonstrere territorium og skifter på pasienter vi nettopp har dusjet og skiftet på, for å være sikre på at vi gjøre det ordentlig. Det er jo ikke sikkert vi pleier å skifte klær i Norge...
I dag har vi stelt to sår, som jeg ikke har maken til hjemme.
Og i går dusjet vi en dame som slo og spyttet, og da jeg gikk forbi henne i gangen etterpå spyttet hun etter meg. Det er visst ikke alle her som er like takknemlige for at vi har tid til å hjelpe rett som det er.
Men Narva er fint. De siste dagene har det stort sett vært rundt 20 grader ute. Herlig! For to uker siden var de rundt -4 og det var ikke så digg når alt av ull lå igjen hjemme.
Men nok om det. hverdagen er her. Og for å være ærlig synes jeg hverdag er en fin ting. Tid til å senke skuldrene og føle meg litt på riktig plass.
posted by Anne Lene at 14:51
2 Comments:
oi har de rimi der? wow.
åh føler med deg når du skriver om spytting og slag når man prøver å være hjelpsom. men heldigvis er det jo ikke sånn i det fleste tilfellene. Må vel bare prøve å fokusere på det, selv om det ikke alltid er like enkelt ;) Det er fantastisk å se bilder og sånt, er jo mistenkelig mye likt og bringer frem massevis av minner. Er også gøy å se hvordan man reagerer likt på ting, men også forskjellig :)Som du sier med Narva borgen.. vi bodde rett ved borgen og hadde opptil flere pikniker inni der.. fikk mye rare blikk, men det blir man jo også vant med. Bor dere langt unna? Som sagt kjempe gøy å følge med. Fortsett med den supre jobben dere gjør :)
Post a Comment
<< Home