1 uke igjen

Naa er det kun en uke igjen.
Vi er nesten ferdig i praksis. Og jeg, jeg synes det har gaatt fort.
Det har vaert utfordringer. Spesielt spraaklig.
Og det har vaert gleder. Med overlykkelige pasienter.
Og det har vaert vondt. Som aa hoere en pleier true en pasient med at hun ikke skulle faa stell om hun ikke sluttet og klage. Neste dag viste det seg at hun ikke hadde faatt stell.

Det er helg. Det er deilig med helg. Alltid. Men noen helger, som denne og forrige er helg med bismak. Det er ikke kjekt aa ta helg naar jeg lurer paa om pasientene faar nok mat. Vi har en pasient som kom inn underernaert og dehydrert. hun har kommet seg. Men det tar 1 time aa mate henne. En time de ansatte her ikke har. For da vil ingen andre faa mat. Forrige helg var vi redde hun var borte naar vi kom tilbake. Men hun hadde klart helga. Denne helga har jeg samme foelelse. Er hun der naar jeg komme tilbake. Jeg haaper inderlig det.

Denne helgen er jeg alene hjemme. De andre tre er reist til st.petersburg.
Det ble litt kluss med visumet mitt. Saa jeg fikk ikke vaert med.
Saa naa er det en helg til tid for meg selv. Mye tid. Til tanker. Ettertanker. Og underveistanker.

Jeg skal skrive oppgave. Rette oppgave. Jobbe med noen taler. Til Oase.
Og saa ska ljeg feire 17.mai. Helt alene. Jeg har bestemt meg for aa ha eggeroere til frokost. paa 17.mai altsaa. Men jeg foeler nesten jeg maa gjoere noe mer. Kanskje jeg kan lage 17.mai-tog med alle nipsfigurene. det vil i alle fall bidra til at store deler av dagen gaar.
Forslag til 17.mai-aktiviteter for en person?