Thursday, April 30, 2009

Nedskjaeringer og finanskrise

Paa sykehuset her i Narva har de maanedsbudsjett. Hver maaned faar de nye retningslinjer for bruk av midler. Detter er fordi oekonomien i landet svinger i takt med svingningene ellers i verden.
I kommende maaned, altsaa mai maaned, kuttes tilskuddet til sykehuset med 25%. Det er MYE. 1/4 av nesten ingenting. Da blir det ikke mye igjen. Vi har faat beskjed om ikke aa bruke noe saerlig plastposer. Og til saarstell i dag gjorde en bleie og et bind nyttetn til en Eksopad, altsaa en absorberende bandasje. Man tager det man haver.

Det er rart naar jeg innser hvor store forskjellene er til hjemme. Jeg har ikke tenkt saa mye over foer naa hvor lite penger de har og rutte med her.
Det serveres aldri kaffe, kaker eller kjeks. Det er ikke mulig for pasientene aa faa mat utenom maaltidene om ikke paaroerende har det med.
Til saarstell brukes borsyre som var vanlig aa bruke i Norge paa 50- og 60-tallet.
Kreft blir oppdaget sent. Vi har en pasient med et bryst som rett og slett bare er kreft. Det er stort som en fotball og tungt som stein, bokstavelig talt.

Mye er interessant, mye er utfordrende aa se. Vi har med litt penger hjemmefra, og det monner faktisk en del. Kanskje ikke paa det medisinske, men i alle fall paa velvaere. I gaar kjoepte jeg 40 tannboerster (hele lageret til Rimi av rimelige tannboerster) og en haug med tannkremtuber. Saa i dag satt Faina, vaar demente prinsesse, og pusset sine to tenner, svaert saa fornoeyd. Hun presiserte foerst at hun har flere tenner hjemme altsaa...

Holdninger er ogsaa annerledes. Da jeg og tolken satt med Faina ute paa gangen i dag og snakket om mannen og barna hennes, kom legen forbi. Hun stoppet opp og sa til oss: Ikke hoer paa henne. Hun prater bare tull. Det er ikke noe aa bruke tid paa.
Faina ble litt opproert. Men etter 2 minutter var hun inne i et foredrag om hvordan hun saa paa insekter paa spritglass da hun studerte biologi. Av og til er det vaert aa takke for demens og daarlig hukommelse!

Wednesday, April 29, 2009

Hverdag

Nå er hvedagen her. Det er fint og kjipt på en gang.
Spenningen er litt borte. Alt er liksom ikke nytt lenger. Jeg har sluttet å si "det er så himla mye her" hver gang jeg går på Rimi, og jeg har slutta og spørre alle og en hver hva de heter og hvordan de har det. Jeg skjønner uansett ikke svaret på det siste.

Dagene etter jobb går i trening, data, bøker og henging. vi har 7 russiske kanaler på TV´en vår, men russisk er ikke akkurat. Så nå er den største gleden vår når vi oppdager en amerikans eller engelsk film på tv som ikke er dubba. Det er til gjengjeld en særs stor glede.
Men skal ikke klage over estisk og russisk tv. Her om dagen så vi estisk talentkonkurranse. Der var det blant annet med en gutt som kunne hoppe rundt på en arm i kanskje 2 minutter. Og en gammel mann med tre tenner som kunne svinge kammeraten sin i en slags huske som på den ene siden var festet i en stolpe, mens han på den andre siden holdt den oppe med tennene. Spesielt. Kanskje han kunne bruke en eventuell premie på å få seg noen flere tenner.

Sykehuset begynner å bli mer kjent territorium. Fler av de ansatte har faktisk begynt å smile til oss (det er ikke en selvfølge skjønner du), og vi får lov til å gjøre litt av hvert. Samtidig har noen behov for å demonstrere territorium og skifter på pasienter vi nettopp har dusjet og skiftet på, for å være sikre på at vi gjøre det ordentlig. Det er jo ikke sikkert vi pleier å skifte klær i Norge...

I dag har vi stelt to sår, som jeg ikke har maken til hjemme.
Og i går dusjet vi en dame som slo og spyttet, og da jeg gikk forbi henne i gangen etterpå spyttet hun etter meg. Det er visst ikke alle her som er like takknemlige for at vi har tid til å hjelpe rett som det er.


Men Narva er fint. De siste dagene har det stort sett vært rundt 20 grader ute. Herlig! For to uker siden var de rundt -4 og det var ikke så digg når alt av ull lå igjen hjemme.

Men nok om det. hverdagen er her. Og for å være ærlig synes jeg hverdag er en fin ting. Tid til å senke skuldrene og føle meg litt på riktig plass.

Monday, April 27, 2009

Tallin og Narvakos



Tallin



På bussen på vei til huset etter spising på fredag. litt sliten. JA!



Uteservering



Magnill og Lizzy



Herdis med hatten



Til ære for mamma



Lizzy i sitt ess



The gang, på en statue



"Felix, gjør det gode godare".



Frokost i Tallin




På bussen hjem

Nå er det ny uke. Vi er faktisk ferdig med 1/3 av praksis allerede. Det er rart å tenke på!
Men vi har fått smurt en haug med bein, dusjet noen kropper som aldri dusjes, og gitt noen klemmer som blir mottatt som om det skulle vært en milliongevinst i lotto. I tillegg har jeg sett noen forferdelige sår, både liggesår, og etter ubehandlet kreft. Jeg har sett pasienter blitt bundet fordi de er for urolige, selv om vi ikke har sett at de har rørt seg selv siden de kom. Det er mye annerledes. Mye tøft, og mye godt.

Denne helgen hadde vi et herlig avbrekk til Storbyen. Tallin. Det var deilig! Vi hadde besøk av Lene og Marit, fra hjemmesykepleien på Frogner. Det var gøy. Godt med noen nye impulser. Så mens Ranveig ble i NArva med kjæresten tok vi tre andre turen.

Og det vi møtte var en koselig, liten myldrende by, sommervarm og deilig. Det dumme var at de få frasene russisk vi har lært oss ikke funka, for i Tallin snakkes det Estisk.

I Tallin bor seks andre studenter. De bor i et toetasjes hus. De har to bad, trådløst internett, tv som viser norske kanaler. De bor 20 min unna storbyen, og de har stor hage der det går an å sole seg. Vi ble litt misunnelige. Jeg kunne glatt byttet to tonn nips med en hage. Ikke noe stress. MEN i Narva har vi i det minste trykk i dusjen og vi har Russland like ved. Det er stas, det. :)

Da vi kom tilbake fra Tallin tok vi oss en liten piknikk. På en liten hageflekk. Mellom klesstativ og søppelbøtter. Vi følte at vi kanskje ikke helt klarte å konkurrere med Tallins tilbud. Men så fant vi vår vei inn bak murene på Narvas festning, og da var vi ikke i tvil. Narva vinner!




Russland



Festningen



Piknikk i parken






Et lite tegn på hvorfor engelsk ikkealltid når frem i denne byen...

Monday, April 20, 2009

Helg og herlighet



Grensa til Russland



Et lekkert nybygg



Soendagstur



Russland



Paa vei ned fra klokketaarnet i kirka



Ortodoks kirke

Nå har vi kommet oss litt på pl ass. Helga gikk ganske så fort. Lørdag gikk med til soving og avslapping, før vi gikk ut på en lokal jazzklubb. Den så ut som en blanding av en norsk kinarestaurant med skjermbrett her og der, og danskebåten. Musikken var fint. Etterpå var vi ute og spilte biljard.

Søndag derimot var vi ute på tur for å se hvilke severdigheter Narva har å by på. Og det er faktisk ikke så verst. Det mest fascinerende er at man kan se Russland. Det er bare rett over en elv. Jeg har aldri vært SÅ nært verdens største land før.

Vi var dessuten innom to kirker. Og i den ene, den ortodokse fikk vi til og med komme opp i klokketårnet og forsøke å ringe med klokkene. Snille folk her i Narva.
I den samme kirka satt vi oss ned på en benk ved siden av en gammel dame. Etter hvert begynte hun å snakke til meg og Ronny. På herlig, flommende russisk. Og det tok ikke slutt med det første. Hun smilte og lo og gestikulerte. Jeg og Ronny gjorde det samme. Når hun lo, lo vi, når hun så bekymret ut så vi bekymrede ut. Jeg tror hun fortalte om livet sitt. Alle røverhistoriene hun aldri har turt å fortelle før. Bare så veldig synd at vi ikke forstod en døyt!

Ellers har praksisuka vår begynt for fult. I dag har pasientene fått dusj og massasje, smørte føtter og barbering (selv damene). Til gjengjeld fikk vi en påskake fra en nydelig dame, som ellers delte ut det hun hadde av boller og epler til de demente damene jeg og Ranveig hadde ansvar for i dag. Så vi fant boller og epler både i og under senga.

Damene på sykehuset er helt nydelige. Kanskje de sykepleierfaglige utfordringene ikke er så store (med unntak av kommunikasjonen vel og merke), men det er mange herlige mennesker her gitt!



Meg og Olga. Olga kan danse sittende som ingen andre.



ronny og Faina. Skoeyeren.



ranveig og Faina. Man faar aldri nok klemmer!

Friday, April 17, 2009

spraakforvirring

Ranveig hilste paa fruen i huset vi bor i. Hun presenterte seg som Tamara (fruen, ikke Ranveig). ranveig trodde derimot at hun sa: god dag.
Tidligere paa dagen hadde Ranveig laert aa si: god morgen. Saa for aa finne ut om hun hadde skjoent riktig anngaaende Tamara pekte hun paa klokken sin. Foerst paa klokken ni om morgenen og sa :spasiba, saa pa ettermiddagen og sa:Tamara. damen skjoente ingenting. For Spasiba betyr takk, og ikke god morgen. Ranveig husket nemlig feil. Det var sikkert litt rart for fruen da den norske studenten kom bort til henne og pakte paa klokken og sa: takk, Tamara.

Jeg derimot drev og fortalte en dame at det var vind i gangen, mens jeg mente aa si det var et vindu der. damen ble forskrekket og tok paa seg jakken. Det vil jo bli kaldt uten jakke paa naar det blaaser i gangen!

Wednesday, April 15, 2009

NARVA

Estland. Et blokkland. et virkelig oestblokkland. Ingen grunn til aa undre seg over navnet.
Samtidig et land med god mat, og uhorvelig mange vinduer paa alle vegger paa alle hus.
Landet der Rimi overgaar norske meny, i alle fall i antall shampotyper. Og der man kan skjoenne litt det ene oeyebliket, men ser man litt lengre ned skjoenner man ikke doeyten. Landet der man kan si Rete eller Privjet naar man moeter noen, og der ordene "hei" og "takk" er saa og si umulig aa ikke blande minst en gang i loepet av en samtale. " Takk, en tyggegummi, hei!"
Estland, landet der det er helt greit aa stille seg opp ca en meter unna utlendingene som venter paa bussen, bare for aa se paa dem. undrende. Smilende.
Estland, en opplevelse!

Inn denne doeren skal jeg gaa uttallige ganger de neste 6 ukene. Inn og ut. Ut og inn. Inn personalinngangen til sykehuset i Narva.



inn til mintgroenne koridorer, knaesj rosa rom. Bittesmaa damer i joggedresser fra 80talls-Norge.

Jeg er i Narva. Europas verste HIV-by. Og jeg skal bo i leiligheten under denne doeren. Sammen med tre morroklumper fra kull 172 (Ranveig er bl.a. selvutnevnt komikerspire...)


Her skal jeg vaere i praksis paa en rehabiliteringsavdeling. Hjelpe gamle estere og russere opp paa beina i loepet av de 25 dagene de har paa aa komme seg paa beina foer de blir satt paa doer. Og forhaapentligvis vil jeg faa bruk for dagens ord: idiot. Det vil si han/hun gaar.

Tidsforskjellen mellom Norge og Estland er paa en time. Kroneforkjellen er paa ca 50 % og forskjellen i levestandard er stor. (med unntak av dette huset jeg bor i, som er fylt til randen med nips og familiebilder. Aapner du en doer stirrer du enten inn i oeynene paa en porselensballerina, eller et familiemedlem).

Jeg kommer nok rett som det er i tiden framover til aa legge ut bilder av denne livlige gjengen, saa foelg med, foelg med!

Statcounter
View My Stats