Skiftende skydekke

Hva er greia med skiftende skydekke? Har Gud en ambivalent dag. Kan han ikke bare bestemme seg. I dag har jeg i løpet av 10 minutter opplevd strålende sol og vindstille luft, svak vind, sterk vind og regn og så tilbake til sol igjen. Det jeg ikke skjønner er hva jeg skal ha på meg. Ser jo at bikini er et ypperlig plag , om jeg skal ligge i ro. Den er helmaks å sole seg i, og i tillegg er den vanntett. Om den er vindtett vet jeg ikke, men det spiller ingen rolle når den dekker 1/10 av kroppen min, eller noe sånt.
Jeg kjenner jeg blir frustrert.
Det dumme er at jeg får ikke jo ikke gjort noe i slikt vær. Hadde det vært sol hadde jeg ligget ute i sola og lest. Hadde det vært regn kunne jeg isttet her i stua og gjort skolearbeid. Men når det driver å skifter sånn springer jeg jo bare ut og inn som en jojo og får ikke gjort en pøkk. KJEDELIG.

Bestem deg da Gud!

Hjem kjære hjem og takk TUSEN TAKK!

Nå har jeg kommet meg trygt hjem. Og det er deilig. Jeg kjenner det i hele meg, at det er deilig. Spesielt med en så fin kjæreste, og et så varmt sommeroslo som møtte meg på Oslo S (og utenfor).

Jeg tror enda ikke opplevelsen har sunket helt inn. Men jeg har en uke nå til a komme meg.

Men jeg vil rette denne bloggen til alle dere som gav penger til turen, som skulle brukes på sykehuset jeg jobbet på. Og der ble de brukt. Her er en liten oversikt:

Til sykehuset
43 tannbørster
7 tannkremtuber
8 shampoflasker (familiestørrelse)
4 dusjsåper (familiestørrelse)
5 hudkremflasker (familiestørrelse)
5 babyoljeflasker (familiestørrelse)
2 neglelakk
2 neglelakkfjernere
10 flasker Natriumklorid
7 stretchlaken
6 t-skjorter i str L og XL
20 par sokker
30 underbukser
5 poser engangshøvler



Til familier i sosialboligene
4 poser mel
4 poser sukker
4 flasker olje
4 pakker pasta
4 sjokoladeplater
4 pakker ris
8 suppeposer
4 bokser mais
4 bokser erter
2 plastelina sett
10 blåseboblesett
1 legopolitibil
1 lego brannbil
2 oppblåsbare badedyr
1 trefigur




Og enda er det ca 1000 kroner igjen. Disse skaljeg bruke på å kjøpe noen bandasjer vi ikke fant i Narva, men som jeg kan sende med neste kull som skal ut i august.

Pengene kom utrolig godt med!!

Det skjer et UNDER i verden

I dag tenker jeg paa to ting.

For det foerste:
Jeg har sett en FOEDSEL!!!! (Et keisersnitt vel og merke, vet ikke om det er det samme som en foedsel, men barn smo kommer til ved keisersnitt er da foedt en dag de ogsaa?!)

det var utrolig rart. Foerst kommer det inn en dame paa operasjonsstuen med stor mage. Og saa trilles hun ut igjen med litt mindre mage og en nydelig gutt paa armen. De bare snittet opp, stakk armen inn og dro ut en nydelig, smaaekkel, blaalilla, sprellende skapning. Og han var saa STOR. Jeg ble helt maalloes.

Og noe artig: paa samme maate som de har brilliantgroenn (det samme som krystallfiolett, bare i groenn versjon) paa alle saar paa avdelingen vi jobber paa. Har de det samme paa alle navlestrengender/ kommende navler, paa nyfoedte babyer. De blir liksom merket med groent paa midten. Kanskje saann man skjoenner at barnet er foedt i Estland. har ikke sett at noen av de gamle damene paa avdelingen har det (av pasientene, sykepleierne vet jeg ikke), men kanskje de begynte med det med frigjoeringen. Alle estere har groenn navle. det er jo et artig paafunn da.

Men uansett. Jeg kan anbefale en foedsel. I alle fall var det stas for meg som bare saa paa. Men jeg fikk jo ikke ha med babyen hjem etterpaa, det er vel det man faar igjen for aa gjoere en litt stoerre innsats paa foedestua enn det jeg gjorde.

Det skjer et under i verden hver gang et barn blir til,
over det gryende livet lyser Guds skapersmil.

Det skjer et under når barnet møter oss hud mot hud,
Øynene speiler Guds himmel, gir oss et glimt av Gud.

Ingen på jorden er himlen så nær
som barnet han tar i sin favn

17.mai er vi så glad i

ETT STYKK 17.MAIPROGRAM FOR ETT STYKK NORDMANN I UTLANDET


Først må man pynte seg, og gjerne feire litt. hoppe litt rundt. Vifte litt med flagget.




Så er det frokost. Eggerøre må til. Og selvfølgelig er flagget trygt plassert på bordet.



Så finner man seg noen gode venner, i dette tilfellet Kari og Ola, som man pynter (ofte kan de jo pynte seg selv...) med flagg. Ta dem med utenfor, så er det klart for tog.






Første post i togprogrammet er avsynging av Ja vi elsker. Gjerne med hånden på hjertet og en katt som tilhører.




Videre bærer det til kransefletting, for man må jo virkelig ha en krans sånn at man kan ha...


...kransnedleggelse!



Etter å ha snudd meg 90 grader skjønte jeg at jeg har noe å strekke meg etter.



Etter kransnedleggelse tok vi noen minutter til ettertanke, der vi skuet ut i det fjerne (Russland) mens vi sang Fedrelandssangen høytidelig og for oss selv).


Videre til neste post kom vi forbi en gjeng russere som tydelig hadde stilt seg opp på grenseovergangen klare for å gå i tog.


Det var fint vær, og vi tok oss en tur opp til noen monumenter. Når det ikke var noen norske i sikte, fikk vi ta til takke med et svenskt. Og en gammel dame som var sliten av all feiringen.





Toget nærmet seg så slutten. Men vi måtte jo ta oss en gudstjeneste. Vi satt i den gamle delen av kirka. Men i den nye delen var det faktisk gudstjeneste. Så vi satt en stund og hørte på russiske salmer.



Til slutt stoppet vi på en lokal bandtilstelning der de feiret med musikk og ballonger ved den flotte fontenen ved kulturhuset.






Før vi endte opp på kafé med is. Selvfølgelig IS. det var jo tross alt 17.mai.



Og de var alle enige om at det hadde vært en fin dag.


Hva gjorde DU på 17.mai?

1 uke igjen

Naa er det kun en uke igjen.
Vi er nesten ferdig i praksis. Og jeg, jeg synes det har gaatt fort.
Det har vaert utfordringer. Spesielt spraaklig.
Og det har vaert gleder. Med overlykkelige pasienter.
Og det har vaert vondt. Som aa hoere en pleier true en pasient med at hun ikke skulle faa stell om hun ikke sluttet og klage. Neste dag viste det seg at hun ikke hadde faatt stell.

Det er helg. Det er deilig med helg. Alltid. Men noen helger, som denne og forrige er helg med bismak. Det er ikke kjekt aa ta helg naar jeg lurer paa om pasientene faar nok mat. Vi har en pasient som kom inn underernaert og dehydrert. hun har kommet seg. Men det tar 1 time aa mate henne. En time de ansatte her ikke har. For da vil ingen andre faa mat. Forrige helg var vi redde hun var borte naar vi kom tilbake. Men hun hadde klart helga. Denne helga har jeg samme foelelse. Er hun der naar jeg komme tilbake. Jeg haaper inderlig det.

Denne helgen er jeg alene hjemme. De andre tre er reist til st.petersburg.
Det ble litt kluss med visumet mitt. Saa jeg fikk ikke vaert med.
Saa naa er det en helg til tid for meg selv. Mye tid. Til tanker. Ettertanker. Og underveistanker.

Jeg skal skrive oppgave. Rette oppgave. Jobbe med noen taler. Til Oase.
Og saa ska ljeg feire 17.mai. Helt alene. Jeg har bestemt meg for aa ha eggeroere til frokost. paa 17.mai altsaa. Men jeg foeler nesten jeg maa gjoere noe mer. Kanskje jeg kan lage 17.mai-tog med alle nipsfigurene. det vil i alle fall bidra til at store deler av dagen gaar.
Forslag til 17.mai-aktiviteter for en person?

RUSSLAND

På schæshtetur
Jeg har hatt besøk. Av kjæresten min. Fineste gutten som finnes. Eller mannen får jeg vel si, han har jo tross alt skjegg!

Først var vi noen dager i Narva før vi tok bussen til St.Petersburg.
Det er 4 timer med buss. Hvorav 1 time er på grenseovergangen. Kontroller hit og dit. Pass, bagasje, buss og pass igjen.
Jeg var ganske nervøs på vei over. Man hører så mange historier.
Jeg var så veldig klar for alle mulige slags kontroller og sjekker. Overbevist om at de (russisk politi) skulle sjekke både bagasje og håndbagasje. Så da vi kom til tollstasjonen skulle alle ut av bussen, og vi måtte ta med oss både jakker og bagger og det som var. Først stilte vi oss i kø for å komme oss av bussen. Så stilte vi oss i kø for å vise pass og få stempel på visumet. Deretter stilte vi oss i kø for å få sjekket håndbagasjen. Trodde jeg. De fleste, mest damer, stilte seg nemlig i ny kø. De satte fra seg bagasjen, men tok med seg veskene sine. Alle så alvorlige ut, og køen gikk utrolig sakte. Jeg prøvde å spørre en dame om jeg skulle stille meg i køen og hun nikket. Hun nikket også da jeg spurte om jeg skulle sette fra meg bagasjen min. Men hun kunne tydeligvis ikke engelsk. For da jeg spurte den noe yngre jenta litt lenger frem i køen, på engelsk, om dette var en kø for alle, nikket hun og sa: "yes, toilet". Jeg måtte egentlig ikke på do, men da var jeg jo så godt i gang, så jeg ble stående jeg.

St.Petersburg var en veldig fin by. En haug med sushi-restauranter, butikker som selger kun høyhælte sko og noen nydelige broer over en særs idyllisk elv. Store hus over alt. Mange bygninger 3x så store som slottet. Og flere av dem er ikke markert på karetet en gang. Det er vel bare noe unyttig tull som er der inne.

Vi kom 8.mai. På kvelden. Og da vi gikk ut igjen første morgen, 9. mai, viste det seg at det var FRIGJØRINGSDAG. En slags 17.mai. Det var pasrade i gatene (Christian så ryggen på den, jeg var ikke høy nok), bannere over alt, og vi fikk kjøpt oss et russisk flagg å vifte med vi også. Det dumme var bare at hotellet hadde gått tomt for kart, og bokhandlene var stengt pga. datoen, så vi surret rundt uten kart. Og neste dag fant vi ut av hadde både sett vinterpalasset og en rekke andre severdigheter. Nesten så man skulle tro at vi var naturtalenter innen turisme. Vi bare gikk automatisk til severdighetene.

lørdag kveld var vi ute og spiste på et pannekakested. Russere er ganske gode på pannekaker. Men de er ikke så gode på servis. Om man ikke kan russisk vel og merke. Da vi på søndagen kjøpte billeter inn til vinterpalasset følte jeg meg nesten slem som forstyrret damen i billettluken med at jeg skulle ha en billett. Hun prøvde ikke en gang å forstå. Så etter en time i kø endte vi opp med en billett for student og en for fotografering. Christian hadde ikke fått billet. Så vi måtte gå tilbake og kjøpe en ny.

Etter å ha tuslet rundt og nytt storbyliv, hotelliv, særs gode frokoster og lært oss tilmærmet hele det kirylliske alfabetet, tok vi bussen hjem. Et kavrter utenfor stasjonen stoppet bussen. Og der ble den stående. En stund med moteren på. Så en stund med motoren av. Sjåførene (de var to, ikke skrivefeil altså) snakket i mobiltelefonene sine. Gikk litt ut og inn, men sa ellers ingenting. Etter en halv time gikk Christian ut for å spørre hva som skjedde. Den ene mannen som kunne engelsk oversatte fra sjåføren "bussen er ødelagt, vi prøver å få tak i en ny". Etter enda en halv time fikk vi beskjeden: "en ny buss kommer om en time". Så da var det bare å vente. Vi spiste opp matpakken vår og jeg prøvde å se avslappet ut mens jeg tenkte: "visumet mitt går ut i dag, jeg vil ikke bli fanget i russland og aldri se familien min igjen!" (det er ikke alltid positivt med god fantasi!!)
Et kvarter før ny buss skulle komme kom sjåførenbe inn. Vasket seg på hendene og så fornøyde ut. De hadde fiksa bussen. Så da bar det gjemover. Samme kontrollsjekk. I tillegg til tre kvarter stopp utenfor den 3 kvadratmeter store taxfree butikken ved grensa (10 min gange fra Narva). Altså 3 timer til grensa. tilnærmet 2 timer på grensa. Så ett minutt på estisk side og jeg gikk av. Christian tok bussen videre til Tallin for å fly hjem for å skaffe seg nytt visum til ny tur til St.Petersburg til helga. Effektiviteten selv.

St.Petersburg anbefales!

Flere bilder følger ved neste innlegg!


Vin i parken. Og nei; Christian prøver ikke å imponere damen med rødt hår.


Idyll


Indisk restaurant med god mat og dårlig servis


Raskolnikovs hus (Forbrytelse og straff, Dostojevskij)


Nei, Chrsitian prøver ikke å imponere damen med det røde håret. Han bare trekker opp vinflasken vår.


Russisk spion på tollstasjonen

Sooool

Helg nr. 3 er ferdig. og den har vaert preget av sol, sol, sol, litt bowling, litt kino og den russiske mafia (i alle fall noe lignende).

fradg var det 1.mai og fullt opplegg i Narva by. Goey aa se at det ogsaa her kan naerme seg et myldrende folkeliv. Blant annet var det to damer uten sangstemme som sang svaert saa entusiastisk paa en eller annen russisk 1.mai-sang. Artig.
Ettermiddagen gikk med til soling bak blokka, ost og vin. Digg. det er skikkelig varmt her. Men det viser seg at enten saa har befolkningen her en helt annen termostat enn oss, ellers saa er det bare veldig glad i vinterklaerne sine. Noe jeg paa ingen maate er.





Loerdag ble en godt anvendt dag. Formiddagen gikk med til soling paa fortauet utenfor den lokale matbutikken, og skolearbeid.
det var paa dette fortauet jeg og Ronny hadde et meget interessant moete med en gjeng noe lugubre gutter. En manglet noen fortenner, en annen hadde brekt nese, og alle 5 hadde smaasaar paa hendene. Jeg var ganske saa uinteressant, men de var veldig ivrige paa aa faa med seg Ronny til aa vedde penger paa poker eller biljard med de. Og vi laerte at den beste maaten aa motstaa overtalelser paa er aa ikke skjoenne spraaket. Det endte opp med at Ronny spilte en saers passiv runde (han holdt i kortene, en annen la ut for ham) av et russisk kortspill. Foer vi takket for oss og tuslet vekk. Mennene var ganske store, ganske fulle og ganske paagaaende. Jeg kjenner at den russiske mafiaen ikke er noe for meg.

Loerdagskvelden gikk med til pizza, bowling og kino. Teksta paa russisk og estisk, men med engelsk tale, heldigvis. Som dere ser har jeg en saeregen stil naar det gjelder bowling. Den er kanskje ikke optimal, men den er i alle fall noe for seg selv.



soendag tok vi bussen ut til Narva Joesuu. Der solte vi oss til vi ble brent hele gjengen. Og jeg fikk proevd kjolen min og vasset for foerste gang denne sesongen. Litt kjoelig, men i mest bare deilig.





Magnill osm venter paa bussen til Narva Jesuu. Paa feil side av veien. Men det var ikke hennes skyld!








I dag har vi undervist paa jobb. Om holdninger og kommunikasjon til doende pasienter. Det var spennende. Det mest spennende var reaksjonene etterpaa. Vaar presentasjon basert paa tid og kommunikasjon med en doende pasient, til et publikum som har ansvar for ca 17 pasienter hver. Da er det ikke lett aa sitte hos en pasient, lytte og vaere til stede. Men er det likevel mulig aa gjoere noe annerledes? kan man ta i pasienten paa en annen maate, kan man snakke paa en annen maate, kan man skjerme pasienten paa en annen maate? Det er vanskelig aa gjoere det til en diskusjon, og ikke kritikk, hverken den ene eller andre veien. Noen av sykepleierne her mente at for dem var doeden toeffere. Den gikk mer inn paa dem enn paa oss og derfor var det vanskeligere for dem aa vaere til stede. jeg synes saant er vanskelig aa maale, og vanskelig aa uttale seg om. Men det ble et tema og det ble reaksjoner. Og det er vel kanskje det som trengs om holdninger skal endres, eller bevisstgjoeres?!